Svarinnlegg til H fra Jan Refsnes, gruppeleder Sandnes SV
Det at Høyres gruppefører Tor Magne Seland, svarer på SVs Heidi Bjerga sitt innlegg om konsekvensene av TISA forhandlingene, og samtidig stiller tvil om hennes og SVs internasjonal solidaritet er ikke bare trist men det er også utrolig at han mener det er berettiget.
Men la os se på hva han mener som ikke stemmer.
Det er nok riktig at flertallet på stortinget er for TISA. Det samme storting er også for EU, selv om over 70 % av Norges befolkning er mot EU.
Hadde all informasjon om TISA forhandlingene vært kjent, kan det være at forholdet hadde vært noenlunde det samme.
Tor Magne Seland sier at forhandlingene er åpne. Da er det litt underlig å lese på forsiden av forhandlingsdokumentet for TISA avtalen, – at dokumentet skal «holdes hemmelig i fem år etter at forhandlingene er avsluttet». Det betyr vel at det offentlige ikke skal få vite hva det forhandles om.
På neste punkt mener han og Høyre at det ikke åpnes for konkurranseutsetting av Norske offentlige tjenester som f.eks. sjukehustjenester. Problemet her er at den gjeldende definisjonen av
Offentlige tjenester er veldig smal. Det betyr at det vi vanligvis tenker på som offentlig tjenester ikke defineres slik i avtalen. Helse, omsorg, utdanning og kommunale tjenester som Vann er dermed omfattet av TISA og kan privatiseres. Og dette er også helt i tråd med Høyres politikk om konkurranseutsettingav offentlige tjenester.
Så punktet om internasjonal solidaritet.
De fleste utviklingsland er mot forslagene i TISA og har blokkert en utvidet tjenesteavtale i Verdens handelsorganisasjon WTO. Ved å lage en sideavtale kan de rike landene bli enige seg i mellom uten motstand. Slik setter de vilkårene for verdenshandelen uten at utviklingslandene får være med på diskusjonen. Det er dette Seland kaller internasjonal solidaritet. Men på grunn av denne usolidariske avtalen bygges det opp en massiv motstand fra fagforeninger, sivilsamfunn og politiske partier over hele verden.
Et meget skremmende punkt i avtalen er også den såkalte «Skralleklausulen».
Som alle vet kan en skralle bare skru en vei. Handelsavtalens skralleklausul fungerer på samme måte. Klausulen gjør at når man først åpner en tjenestesektor for kommersielle aktører, så er det ikke lov til å stenge dem ute igjen. Privatisering og konkurranseutsetting blir dermed umulig å angre på innenfor avtalen. Noe som også må være som musikk i Tor Magne Seland og høyres ører.