Jeg så på Debatten i går, og det var vondt. En av 1oo anmeldte voldtekter får dom. Amnesty har hatt en undersøkelse som viser at hver fjerde jente har opplevd seksuell trakassering og hver tiende kvinne har opplevd voldtekt. Nå oppfordres jenter til å la være å anmelde voldtekt. Da har vi et kjempestort samfunnsproblem. Det må vi gjøre noe med, og her i Sandnes har vi sagt at dette skal være tema på samme måte som mobbing skal være tema i barnehage og skole. Det kan være del av en løsning. I tillegg må jenter bli trodd og tatt vare på. Det verste som skjer er at voldtekter fortsetter men at ingen orker å anmelde. Nei betyr nei!
SV i Sandnes sier nei til å slå seg sammen med Stavanger. Vi har gode tjenester til innbyggerne, og våre ansatte vinner priser både innen bosetting, rusarbeid og mye mer. Dette gode arbeidet vil vi sikre framover. Vi mener og at regjeringens forslag til oppgavefordeling er en sentraliseringsreform, og det ønsker ikke vi å bidra til.
Jeg hadde leserinnlegg i Aftenbladet sist uke om TISA, som går rett inn i kommune- og sentraliseringsreformen. TISA handler om tilrettelegging for privatisering og konkurranseutsetting. Utfordringen er ikke først og fremst når ting blir satt ut på anbud og konkurranseutsatt, det er når vi vil ta det tilbake til offentlig styring – da kommer rettssakene. For det er slik i TISA-avtalen at hvis det er andre enn det offentlige som kan tilby tjenesten, så skal den ut på anbud. Da kan ikke kommunene velge om de vil gjøre det selv eller ikke. Derfor må forhandlingene åpnes, slik at vi vet hva det forhandles om. Og derfor må offentlige tjenester unntas i avtalen. Alternativet kan bli rettssak med et multinasjonalt selskap. Det har verken Sandnes eller andre kommuner økonomi til.
Aftenposten har sett nærmere på syv profitable barnevernsaktører på det norske markedet. Mellom seg har de totalt hatt et overskudd før skatt på 550 millioner kroner fra 2009 til 2013. Våre skattepenger havner i lommen til private internasjonale aktører. 550 millioner som skulle ha blitt brukt til å gi barna et bedre tilbud, og ikke til profitt.
I Sandnes vil vi ha hele, faste stillinger. I følge årsmeldingen for 2014 er det nå ca 2 500 som jobber deltid i kommunen. Det er altfor mange. Vi må se til Eigesund som har samarbeidet med tillitsvalgte og ansatte, og nå har redusert antall deltidsansatte med 80%. Det betyr forutsigbarhet, bedre arbeidsforhold og mindre sykefravær. Det er bra for alle.
I Sandnes har vi har tillit til at de ansatte kan sine fag. Vi har vedtatt at administrasjonsutvalget skal til København å se på arbeidsmetoder der. Der får de ansatte bruke sin kompetanse til å gjøre jobben, og blir ikke kontrollert og sjekket for hver oppgave som blir gjort. Den tilliten fortjener våre ansatte også, så da vil vi lære hvordan dette er gjort.
Og vi i SV vil at kommunen skal bruke den gamle AML, den som stortinget nettopp valgte vekk. Dette har vi allerede tatt opp en gang, og kommer til å følge opp dette nå som endringene er vedtatt. Nå er det mulig for arbeidsgiver å pålegge ansatte lengre arbeidsdager og jobbing flere helger på rad. Mange flere vil få midlertidige stillinger i steder for fast jobb. I tillegg vil regjeringen at det skal være søndagsåpne butikker.
Jeg var på et møte om bussvei i Sandnes sist uke – der fikk vi vite at 5% reiser kollektivt her i kommunen. Målet må være minst 20 % som reiser kollektivt. I Oslo reiser over 50% kollektivt. Da er det ikke annet å gjøre enn å legge til rette for kollektivtilbud som fungerer. SV vil ha Miljøkort for voksne til kr 500 pr måned. Da kan du reise tilsvarende Ungdomskortet, det vil si over alt i Rogaland. Og vi vil at arbeidsgiver skal kunne subsidiere kortet uten at arbeidstaker må skatte for dette.
Vi må bli flere som reiser kollektivt. Nord-Jæren får 60 millioner kroner til satsing på kollektivtransport fra regjeringen kunne vi lese sist uke. Tidligere klagde de på de rødgrønne som tildelte samme beløpet til vår region. Belønningsmidlene er styrket med 325 millioner, men vi får ikke økning, og vi vet jo hvorfor. Det er et krav om at økningen i reiser skal være med kollektivreiser, ikke med privatbil. Her er økningen med privatbil. Miljø og klimautfordringene må tas på alvor.
Første tog fra Eigersund er i Stavanger halv elleve søndager, da nytter det ikke å reise kollektivt til jobb på sykehuset. Første buss fra Ganddal til Sandnes går litt før klokka 6 på ettermiddagen i alle ferier. Skal vi klare å endre reisemåte må det være et tilbud når folk trenger det, også i helger.
27.april begynte tilsynskonferansen for Ikkespredningsavtalen (NPT) av atomvåpen. Avtalen er den største og viktigste internasjonale avtalen om atomvåpen. Norge har vært del av 16-landsgruppen som har spilt en avgjørende rolle i det humanitære initiativet. Gruppen har endret den internasjonale atomvåpendiskursen og skapt nytt engasjement for kjernefysisk nedrustning. Gruppen vil legge frem et arbeidsdokument på konferansen som oppsummerer lærdommene og konklusjonene fra det humanitære initiativet. Men her vil ikke lenger Norge være med, og trekker seg dermed i praksis fra 16-landsgruppen og nedrustningsarbeidet.
Dette er svært alvorlig. Regjeringen påstår at de viderefører Norges linje som pådriver for atomnedrustning, men de er nå i ferd med å gjøre det helt motsatte, nemlig å stikke kjepper i hjulene, sier daglig leder i Nei til atomvåpen, Anne Gerd Grimsby Haarr. Og jeg deler bekymringen til leder av Nei til atomvåpen. Ikkespredningsavtalen trådde i kraft i 1970, og er verdens mest omfattende og viktigste nedrustningsavtale. 189 land er i dag parter i avtalen. Og her vil Norge nå trekke seg ut. Regjeringen viser ikke vilje til nedrustning, nå som vi så sårt trenger det.
Tilslutt må jeg si noen ord om asylpolitikken og flyktningestrømmen. At det ikke ble gitt amnesti til de lengeværende barna er en skam. De ble forhandlet med på bekostning av redusert tid til å søke familiegjenforening, som nå vil være så godt som umulig å få til. Og de ble forhandlet med på bekostning av varig opphold. Nå skal alle vurderes igjen etter fem år. De som får opphold må leve på nåde i fem år.
Og det verste av alt, asylbarna vet fortsatt ikke om de får komme hjem. Det er ikke verken humant eller solidarisk. Neda og søsknene sitter fortsatt i Irbid i Jordan og lengter hjem. Barnekonvensjonen og menneskerettighetene står på spill i Norge.
Det er vårt ansvar å ta imot syriske flyktninger nå. 50 millioner mennesker er på flukt. De fleste ønsker å få hjelp der de er, men vi må ta imot de som trenger hjelp fra oss. Og vi må hjelpe dem før de drukner.
Flodbølgen som noen truer med kommer ikke hit. Den har truffet Jordan og de andre landene rundt Syria. En million flyktninger oppholder seg i Jordan. Som i utgangspunktet har 5 millioner innbyggere. I tillegg er Neda og familien der.
Takk for meg.