De utsendte lengeventende asylbarna våre likevel ikke får bli i Norge. Regjeringen har trenert behandlingen, men gir nå avslag på løpende bånd, uten at barna har fått anledning til å uttale seg. Barnekonvensjonen gjelder tydeligvis ikke dem.
Mens våre øyne er rettet mot flyktningekatastrofen rundt Middelhavet, får våre barn, som er født og oppvokst i Norge, vite at de ikke får komme hjem. Stille, stille har nye vedtak blitt gjort, og barna våre har fått drømmene sine knust. Drømmene om å få komme hjem til Norge, til venner og kjente, og få gå på skole og ta en utdanning sammen med skolekamerater de allerede kjenner.
Nå kjenner jeg en uro, som jeg ikke har kjent før. En uro for at vi har mistet noe verdifullt. Jeg trodde vi skulle klare å hente tilbake barna våre. At våre barn var det viktigste vi hadde, og at vi ville ta vare på dem uansett.
Var det kun trenering?
I vinter har regjeringen sendt barnefamilier til Afghanistan, noe Norge tidligere aldri har gjort. Og det er gjort mot afghanske myndigheters ønsker. FN frarådet Norge å sende barn tilbake til Afghanistan. Regjeringen bestemte at barna skulle få sakene sine opp til ny vurdering. Var det kun et treneringsforslag, slik at det endelige avslaget kunne gis når folk her var mer opptatt med valgkamp eller flyktningekatastrofen?
Det er heller ikke akseptabelt at de få som får komme tilbake kun får midlertidig opphold, og igjen blir plassert på asylmottak. Det er skammelig behandling av barn som har brukt hele livet på å vente.
Det er og meningsløst å si at tiden de har vært utenlands ikke skal være med i beregningen av hvor langt opphold de har hatt. De hører til her inntil noe annet er vedtatt. Det var ikke de som valgte å reise. De ble skysset ut av landet, ofte i nattens mulm og mørke, slik som Neda og familien.
Hent dem hjem!
Jeg mener at alle barn som er født i Norge og har vært i Norge mer enn tre år er vårt ansvar, og vi er forpliktet til å ta vare på dem. Vi må derfor hente hjem barnefamiliene nå. Barna har egne rettigheter, uavhengig av hvem foreldrene er og hva de har gjort. Barnekonvensjonen er tydelig på at barna skal vurderes på selvstendig grunnlag, og den nye avtalen sier at barna skal vurderes på eget grunnlag. Barnekonvensjonen sikrer de lengeventende asylbarna disse rettighetene, og norske myndigheter kan ikke fortsette å sette tilside barnekonvensjonen. Eller hva KrF og V?
Leserinnlegg i Stavanger Aftenblad 24. september 2015
Heidi Bjerga, SV