TISA og solidaritet

Publisert av: reber.roald.iversen Publisert: 23. juni 2015
Oppdatert: 23. juni 2015
Lesetid: ca. 2 min

Heidi Bjerga sitt svarinnlegg til H
TISA-avtalene har som mål å legge til rette for handel med tjenester mellom land, og gjøre det enklere for multinasjonale selskaper å tilby tjenester som vann og avløp, helse og omsorg, transport, skole eller barnehage på tvers av landegrensene. Thor Magne Seland, H mener TISA-avtalen er viktige for Norge, skriver han i Aftenbladet 18. april.

Hvis Norge slutter seg til TISA, Trade in Services Agreement, kan det bli ulovlig for Sandnes og andre kommuner å ta tjenester som er konkurranseutsatt tilbake til offentlig drift. TISA framforhandles i hemmelighet mellom 51 land innenfor WTO, EU og USA. Seland skriver at avtalen bygger på WTO-avtalen fra 1995, men WTO (Verdens handelsorganisasjon) satte foten ned og fikk stoppet en videre liberalisering av tjenestehandelen i GATS.

Når internasjonale selskap kan tilby en tjeneste, kan ikke kommuner eller stater nekte dem å levere inn anbud på tjenesten. Det er bare hvis ingen kan tilby tjenesten at kommunen kan beholde det under offentlig forvaltning. Seland skriver at Brende har lovet Navarsete at det ikke åpnes for konkurranseutsetting av sykehustjenester. Men, det er ikke sykehusdriften som er den største bekymringen for oss i SV, det er omsorgen i kommunene, skolene våre, og vannet vårt. Hvorfor lovte ikke Brende at helse- og omsorstjenestene i kommunen ikke skal konkurranseutsettes?

Det er ikke selve konkurranseutsettingen som er den største utfordringen. Det er når konkurranseutsettingen ikke gir ønsket resultat at utfordringene begynner. Det er når vi ønsker å ta tilbudet tilbake til offentlig styring at sannheten om TISA viser seg. Da risikerer kommunen å få en rettsak mot seg fra et internasjonalt selskap som mener at de har rett på å få levere tjenestetilbudet.

For oss i SV er det internasjonal solidaritet som gjør at vi ønsker å åpne opp forhandlingene slik at alle kan få vite hvilke premisser som legges til grunn for avtalene. Vi ønsker å beholde offentlige velferdsoppgaver under offentlig styring. Vi ønsker å kunne reversere eventuelle anbuds- og konkurranseutsettinger som måtte komme. Seland lurer på hvorfor SV ikke er opptatt av mulighetene til utviklingslandene. I Nigeria, som er et land med stor fattigdom og sårbare drikkevannsreserver, har nå Nestlé tømt grunnvannskilder for å selge dyrt flaskevann. En liter Pure life koster der mer enn en liter bensin. Folk får valget mellom å bli sjuke av farlig vann eller å drikke Nestlés dyre vann, som på toppen av det hele er ranet fra landets eget “arvesølv”.
Vi i SV mener vannet tilhører folket, ikke Nestlé. Det er vår solidaritet.

SV mener at Norge ikke må stille krav til utviklingsland om å åpne for utenlandsk konkurranse på viktige tjenesteområder som utdanning, helse, energi og vann. Utviklingsland må kunne sikre befolkningen sin grunnleggende tjenester, verne om lokalt næringsliv og føre en aktiv sysselsettingspolitikk. Det er SVs internasjonale solidaritet. Det er ikke gjennom å levere anbud på helsetjenester i andre land de bygger landet sitt.