8.mars tar kvinneorganisasjoner, politiske parti og fagbevegelsen kampen for kvinners rettigheter verden over, og hvert år faller det noen tungt for brystet. Hovedparolen i årets tog var Kamp mot all kvinneundertrykking – for full kvinnefrigjøring. Videre var det paroler for rettferdig pensjon – også for kvinner, 6 timersdag innen 2022 – 7 timers dag nå! og Kamp mot sexovergrep og rasisme. Det var også paroler som Gi beskyttelse til kvinner på flukt – sårbare som mennesker og som kjønn, og Forsvar asylretten. Og mange flere. Det er derfor underlig å lese innlegget til Wenche E Meinich-Bakke, i Sandnesposten 15. mars. Hun lurer på hvor venstresiden var da det var fokus på barnebruder. Hun lurer på om vi ikke bør bekjempe organisert vold mot kvinner, trakassering og voldtekt.
Hvis hun hadde deltatt i markeringen kunne hun valgt parolen Håndhev sexkjøpsloven! eller Stopp pornokulturen – styrk seksualundervisningen, hvis hun er opptatt av å bekjempe organisert vold mot kvinner, slik hun skriver. Eller hun kunne valgt parolen Kamp mot sexovergrep og rasisme.
Meinich-Bakke kunne gått under parolen Kamp mot all kvinneundertrykking – for full kvinnefrigjøring hvis hun vil kjempe mot at kvinnene fortsatt skal kunne diskrimineres på grunn av sitt kjønn, slik hun skriver.
Meinich-Bakke lurer på hvorfor synspunktene og deltagelse skal være forbeholdt enkelte politiske grupperinger. Arrangørene har planleggingsmøter i forkant av 8. mars for å vedta hvilke paroler som skal være med i toget, og program for dagen. Noen skal inviteres til å holde tale eller internasjonal appell, og noen skal ha et kulturelt innslag. Det skal bakes kaker, og ordnes med søknader til å holde markeringen og gå i tog i sentrum. Det tar arrangørene seg av. Deltagelse er åpen for alle som stiller seg bak parolene.
I år valgte jeg å gå under parolen Gi beskyttelse til kvinner på flukt – sårbare som mennesker og som kjønn. Og jeg støtter også de andre parolene som arrangørene har valgt. I likhet med de fleste som går i 8-marstoget, så har ikke vi bestemt hvilke paroler som er med i toget, men vi velger hvilken vi vil gå bak. Hvis Meinich-Bakke er opptatt av kvinneundertrykking kan hun stille opp neste år, og velge seg den mest aktuelle parolen. Fordi vi fortsatt må kjempe for våre rettigheter, retten til lik lønn for likt arbeid, og mot diskriminering, vold og sexovergrep.