Her kan du lese min 1.maitale som jeg holdt i Suldal.
I mars i fjor fullførte Simon Manana fra Uganda masterstudiene sine ved Universitetet i Tromsø. I november måtte han forlate Norge – for han hadde jobbet mer enn han hadde lov til ved siden av å være student, slik at han kunne sende penger hjem til familien. Han sendte en klage på vedtaket ved hjelp av gode støttespillere i håp om at myndighetene skulle snu.
Det gjorde de ikke. Nå har Utlendingsnemnda (UNE) avvist klagen, noe som betyr at Manana ikke kan komme til verken Norge eller Schengen de neste fem årene. Vedtaket er endelig og kan ikke klages på. Det er behandlingen du får i Norge hvis du er ærlig, og utlending.
I mars ble en utviklingshemmet gutt returnert til Afghanistan. Han har et funksjonsnivå som et barn på åtte-ni år. Atiqulla sier selv han er 17. Uansett er han under 18 år. Sendt ut fra landet som delte ut Nansenpass.
Landet som sender ut foreldre og barn, sammen med besteforeldre som har vært 27 år i landet. Selv om det strider mot norsk lov. I følge jusprofessor Hans Petter Graver er det lovstridig å ta passet fra norskfødte barn. Er arvesynden gjeninnført i Norge?
Stortinget sier at det må være rettsapparatet som omgjør oppholdstillatelser, ikke UNE og UDI. Ministeren advarer mot at domstolene skal avgjøre statsborgerskap. Antakelig fordi det er lettere for henne å instruere UDI og UNE. Hva med likebehandling av alle norske statsborgere? Når du har fått innvilget opphold, som selvfølgelig må være permanent, så er det norske lover som gjelder.
Vi vil ikke like å sammenligne oss med land som opererer med a og b-pass slik som de gjør i Jordan blant annet. Far til Neda, andregenerasjons palestiner i Jordan, hadde kun b-pass med reduserte rettigheter. Etter trusler om vold fra politiet i Jordan flyktet han sammen med kona og to barn til Norge. Han gjorde som mange andre i en desperat situasjon, han sa han kom fra et annet land, for å få behandlet asylsøknaden. I ti år ventet familien på avklaring. Ti år på vent for store og små. Neda og broren fikk to søsken mens de ventet på Sandnes.
I juni 2013 ble de hentet midt på natten, sendt ut av landet og dumpet i Jordan. Fordi faren løy i 2002. Jeg får fortsatt vondt når jeg tenker på hvordan vi behandlet Neda og familien.
Til og med en fransk domstol mener vår asylpraksis er i strid med menneskerettighetene, og nektet sist uke å sende en asylsøker tilbake til Norge.
Over 60 millioner mennesker er på flukt i verden. Mennesker som har en drøm om ei framtid for seg og familien. Fortsatt dør tusenvis i Middelhavet på flukt fra krig, trusler og sult. Og vi har en minister som gleder seg over at de ikke kommer hit.
Jeg blir forbannet. Vi kan ikke akseptere at vårt land skal være slik. Hele vår troverdighet som human og solidarisk nasjon står på spill. Vi må skifte ut dagens regjering, og siden AP på landsmøtet sist helg vedtok å fortsette dagens asylpolitikk trenger vi et sterkt SV for å få til en forandring.
Hvis vi ikke gjør noe for å redusere klimautslippene vil flyktningestrømmen ti-dobles. Mange ser ut til å ha glemt Parisavtalen. Jeg mener vi må dreie investeringene og strategiene mot fornybar og grønn utvikling nå. Kanskje vi må ta noen av milliardene vi gir i subsidier til oljenæringen og heller gi til de som satser på fornybar energi slik at vi kan sikre næringslivet og industrien fornybar energi her hjemme. Og vi må sikre varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja. Fisken er fornybar. Olja er ikke. For Ap var det ikke nok med 90 utredninger om Lofoten, de vedtok nettopp at de vil konsekvensutrede Nordland VI. Derfor trenger vi et sterkt SV, slik at vi kan sikre varig vern.
Ingen vil ha regjeringas landbrukspolitikk sa lederen av Bondelaget nettopp, og jeg er enig. Vi kan ikke skru av lysene i bygdene fordi ministeren vil dreie subsidier over til store bruk og effektivisert drift i landbruket. Vi må få et skifte som sikrer skikkelige forhold for bonden både i Ryfylke og på Jæren. På Jæren melder de nå fra om at de ikke kan produsere mer melk. Hvordan skal vi få nok melk framover hvis ikke bøndene i Suldal, Sauda, Vindafjord får gode nok støtteordninger?
Vi må heie på bonden, og sørge for matproduksjon også i framtiden. Vi kan ikke fortsette å bygge ned matjord i sentrale strøk, samtidig som vi ødelegger for driftsgrunnlaget for små og mellomstore gardsbruk i resten av landet. Da ødelegger vi for framtidas bonde. Og vi har bare 2,9% av arealet til disposisjon som matjord. Vi har allerede redusert landbruksarealet fra 3%. Dette er en skremmende utvikling som må stanses. Her må vi stå sammen for å få en forandring. Første sjanse får vi i september.
6600 barn lever i fattigdom i Rogaland! Nærmere 100 000 totalt i landet. Derfor må vi øke barnetrygden. Den har stått stille i 20 år til tross for at det er den viktigste ytelsen for å redusere forskjeller og fattigdom.
Høyre mener det er på tide å skrote barnetrygda, og heller bruke pengene på gratis barnehage og SFO. Jeg mener det er et stort feilgrep. Skrot heller kontantstøtten. Og bruk penger på flere kompetente ansatte i barnehagene. Vi mener SFO skal erstattes av en skole med flere lærere, aktiviteter, kulturopplevelser, mat og leksehjelp. Skolen må være gratis, og vil bidra til sosial utjevning.
Vi bruker15 milliarder i året på barnetrygd. Det er vel anvendte penger for å redusere økonomiske ulikheter. Nå har barnetrygden stått stille siden 1996. Mens ulikhetene i landet er på vei opp. Høyresiden vil behovsprøve eller til og med fjerne barnetrygden. Mens jeg mener vi må øke satsene. At den er universell gjør at den bidrar til å redusere forskjellene. Alle får likt, men siden satsene er like blir den relative effekten for de fattigste mye større enn for de rike.
Vi må og arbeide for at sosialhjelpsmottakere som mottar barnetrygd ikke trekkes for dette i sosialstønaden. Ingen andre straffes økonomisk for å motta barnetrygd.
Høyresiden velger skattelette. De har gitt 20 milliarder i skattelette. Vi velger fordeling framfor skattelette. Og vil øke barnetrygden.
Regjeringen har satt de mest utsatte arbeidstakerne på anbud. Arbeidsmarkedsbedriftene som hjelper mennesker som trenger ekstra oppfølging å komme tilbake til ordinært arbeidsliv taper anbud i konkurranse med enkeltmannsforetak. De ansatte i arbeidsmarkeds-bedriftene sies nå opp fordi bedriftene som har lengst erfaring med dette arbeidet ikke vinner anbudet. Kompetanse vektlegges ikke i anbudet, det er prisen som teller, og lønn og pensjon blir for kostbart. Nå må de som skal følge opp og veilede sårbare mennesker etablere egne foretak hvis de vil fortsette å gjøre jobben sin. De får selv usikre arbeidsforhold, og de klarer ikke å gjøre jobben innenfor den tilmålte tiden som er avsatt til dette. Anbudsregimet tar ikke hensyn til at sårbare mennesker trenger tilpasset oppfølging. Resultatet er at mange mennesker ikke kommer ut i arbeidslivet. De sendes over på varig tilrettelagt arbeid hvor vi mangler minst 2000 plasser, eller de tilbys plass på dagsenter eller aktivitets-senter, hvor det og er ventelister. Kommunene får økte utgifter, mens arbeidsføre mennesker blir skysset ut av arbeidslivet. Slik kan vi ikke fortsette. Vi må stoppe anbudsregimet, fordi alle som ønsker å arbeide må få lov.
Som om ikke det er nok, så har regjeringen plutselig endret vilkårene for arbeidsavklaringspengene. Fordi de ikke oppnår måltallene sine. Det er ikke mange nok folk som blir helt friske, og kan gå tilbake til full jobb. Jeg tror de har glemt at folk faktisk blir syke, og mange har som sitt viktigste mål å komme seg tilbake til jobb. Noen klarer det faktisk ikke, og noen klarer litt. Det er ikke godt nok for denne regjeringen. Men folk blir ikke friskere fordi om regjeringen strammer inn på støtteordningene.
Vi har en jobb å gjøre, vi må sørge for at vi får en ny regjering i september. Det er mitt og ditt ansvar.
Folk blir lei av utrygghet. Vi ønsker en trygg og fast jobb, og ikke minst forutsigbar inntekt. Ingen ønsker fast ansettelse i en 0%-stilling. Vi ser at bemanningsbyråene overtar arbeidstakerne. Resultatet er usikkerhet og utrygghet. Midlertidige stillinger bidrar ikke til å få flere ut i jobb. Vi ser det i flere og flere land. Det blir færre og færre faste ansatte og vi får et todelt arbeidsmarked der rettigheter og sikkerhet blir skviset. Til og med i Norge hører vi om folk som går til Frelsesarmeen for å få mat og klær. Fordi lønna ikke strekker til, selv om de har full jobb. Vi mener det er på tide å forby bemanningsbyråene!
Nå sier til og med NHO at det må bli slutt på at innleide erstatter fast ansatte. Kanskje det er på tide å sette i gang med 6-timersdagen? TINE i Heimdal har prøvd dette i ti år, og verken ledelsen eller de ansatte vil tilbake til den gamle ordningen.
I 2018 er det 100 år siden arbeiderne tok 8-timers dagen i bruk. Jeg mener det er på tide å ta neste steg nå. Vi vil ha faste heile stillinger, likelønn og jeg vil ha 6-timers dag.
Og vi vil ha ny regjering. I september.
Dikt til mine barn av Stig Holmås
Jeg etterlater mine barn dette diktet
For at de skal lære å elske vindene, havet, den søte lukten av stor kjærlighet, – og fagforeningene. Uten dem hadde vi ingenting. Den sultne ser ikke det vakre. Den trette orker ikke elske.
Jeg etterlater mine barn dette diktet
For at de skal lære å elske vindene, havet, den søte lukten av stor kjærlighet, – og fagforeningene. Uten dem hadde vi ingenting.
Gratulerer med dagen.