Kamerater
«Vi fikk aldri åtte timers arbeidsdag. Arbeiderbevegelsen krevde den, med parole om 8 timer arbeid, 8 timer fri og 8 timer hvile. Da Stortinget lovfestet 8 timers arbeidsdag for over 100 år siden, var den allerede innført på mange arbeidsplasser.
Nå er det tiden for å kjempe for 6-timers dagen. Men mest av alt for lik lønn for likt arbeid, retten til fast stilling og ikke minst retten til heil stilling. Den kampen har dere også vært med på, men vi er enda ikke kommet i mål, dessverre.
Det er dere som har bygd landet.
Det er dere som tok ansvar for at jobbene ble gjort.
Det var også dere som tok kampene.
Kampene for et seriøst arbeidsliv. Slik at folk klarer å stå i jobben fram til pensjonsalder. I dag utfordres vi gang på gang på rettigheter som forsvinner. Rettigheter som er kjempet fram for at folk skulle klare seg når dagene ble for tøffe til å gå på jobb. Når helsa sviktet, og det ikke var mulig å komme seg tilbake på jobb. Eller når jobben plutselig forsvant.
Dessverre har dagen regjering kuttet i arbeidsavklaringspengene slik at flere nå rammes hardt økonomisk fordi perioden med er kortet inn.
Dessverre har dagens regjering avkortet uføretrygden.
Dessverre har dagens regjering avkortet dagpengene.
For å nevne noe.
Dere har stått i kampen for en pensjonsordning, slik at vi har ei lønn å leve av når vi blir pensjonister. Dagens arbeidstakere får en annen hverdag med den nye ordningen, men dere har heldigvis sikret at alle arbeidstakere har rett på pensjon. Det var ikke tilfellet tidligere.
Det som ikke er på plass enda, er underreguleringen av alderspensjonen. Av en eller annen grunn mener dagens regjering, og noen andre parti, at det er helt ok at alderspensjonistene ikke får full uttelling i lønnsjusteringene. 800 000 alderspensjonister opplever at pensjonen underreguleres med 0.75%. Denne skjevheten må vi få rettet opp i.
Dagens arbeidere er morgendagens veteraner. Gjennom pandemien som vi er midt oppi har vi lært hvem som er viktige for at samfunnet skal holde hjulene i gang. Det er renholdere og helsepersonell, det er ansatte i skole og barnehage. Bussjåførene som har kjørt folk til arbeid i disse dagene, når vi andre er bedt om å unngå å reise kollektivt, og de som sørger for at vi kan gå i butikken og handle mat. Og det er de som henter søpla vår, slik at det ikke hoper seg opp og sprer smitte.
Det er disse vi må huske på når samfunnet sakte men sikkert skal tilbake til hverdagen. De har i årevis kjempet for bedre lønn og bedre anseelse, men blitt møtt med at vi ikke har råd til å gi dem dette. Dere kjenner denne kampen, for det har vært tema i lønnskamper gjennom alle år.
Så er det ei myter vi må knuse, og det må vi gjøre sammen.
Høyresiden gjentar gang på gang at det blir flere og flere folk som lever på trygd. De sauser utgiftene for uføre og andre som trenger velferdsordninger sammen med pensjonsutbetalinger i folketrygden. De sier ikke at det er utgiftene til pensjonen som øker når de beskriver situasjonen, men det er det som er sannheten. Fordi flere lever lenger og har opparbeidet seg mer pensjon. De andre trygdeordningene har ikke økt når vi ser på befolkningsveksten. Husk det.
Usannheter og trygdepanikk spres kun med hensikt å kutte i trygder og inntekter til sjuke, gamle og andre som sliter. Vi skal fortsatt kjempe for å beholde opparbeida ordninger som skal ivareta oss når livet butter imot.
For dere har tatt kampen for at folk som ikke klarer å stå i jobb skal ha ei lønn å leve av til de blir pensjonister. Det er takket være dere at vi har mulighet til å gi folk uføretrygd. Vi skal kjempe for å sikre at også dagens og framtidens arbeidere har et sikkerhetsnett.
Dere vet at omstilling foregår hele tiden. Dere har møtt på mange utfordringer som dere har brukt til å skape arbeidslivet og samfunnet vi har i dag. Min far var servicemann i Eik Maskin hele min oppvekst, men opplevde plutselig en omlegging som gjorde at han måtte se etter andre muligheter. Han tok pedagogikk, og var i en årrekke faglærer på Øksnevad videregående skole. Han skreiv til og med lærebok som fortsatt er i bruk, 20 år etter at han pensjonerte seg.
I dag vil jeg benytte anledningen til å gratulere Fagforbundet med 100-års jubileet.
Det starta med kampen om annerkjennelse og respekt for sin arbeidsinnsats og for trygge og likeverdige arbeidsvilkår.
I dag representerer Fagforbundet nesten 400 000 arbeidstakere. De er vaktmestre, renholdsarbeidere, helsefagarbeidere, miljøarbeidere, brannkonstabler, ambulansepersonale og barne- og ungdomsarbeidere.
Deres viktigste kampsak har vært, og er fortsatt, et trygt og rettferdig arbeidsliv. Vi skal stå sammen med dere i den kampen.
Jeg er også glad for at Fagforbundet står sammen med oss i kampen for å hente de sårbare barna ut av Morialeiren nå.
Gratulerer med dagen og lykke til videre med viktig arbeid.
Jeg vil avslutte med å takke dere som har bygd landet.
Vi vil takke dere som tok ansvar, og sto sammen for våre rettigheter og velferdsordninger.
Takk for at dere har taklet omstilling og utfordringer, slik at vi står sterkere når samfunnet nå går gjennom Koronakrisen.
Vi vil takke dere for at dere tok kampene for oss, slik at vi kan være sikre på å bli tatt vare på når vi trenger sikkerhetsnettet.
Nå skal vi føre deres arbeid videre, slik at kampene ikke er forgjeves.
Vi skal fortsette kampen mot økende forskjeller og for et rettferdig samfunn. Sammen skal vi skape et mer solidarisk samfunn – for alle.